mandag 2. desember 2013

Ten av Gretchen McNeil (anmeldelse)

Ten

Nå skal jeg innrømme at jeg ikke hadde de helt store forventningene til denne boken, etter at jeg leste en del mindre gode omtaler. Det siste året har jeg faktisk lagt den i handlekurven min ved flere anledninger, bare for å ta den ut før jeg går til kassen. Hadde det ikke vært for at jeg har lest, og likt, Possess av samme forfatter, hadde jeg antakeligvis ikke lest Ten. Men jeg er veldig glad for at jeg fulgte magefølelsen min, og leste boken til tross for at hodet skrek nei. Ten skulle vise seg å ha mange feil, men jeg koste meg gjennom hele den til tider mangelfulle, og farefulle reisen.

Historien er ikke unik. Den handler om ti tenåringer som skal kose seg på en forlatt øy, da de plutselig blir drept en etter en. Tenåringene begynner å anklage hverandre, og de innser at de må finne morderen før de er døde alle sammen. Høres det kjent ut? Historien er en remake av Agatha Christies And Then There Were None. De som har lest denne boken vil nok straks kjenne igjen historien, men konseptet har nå blitt gjort såpass mange ganger, at litt av spenningen er borte. Dette var også tilfellet med Ten. I store deler av fortelingen satt jeg og visste akkurat hva som kom til å skje, bare fordi jeg hadde hørt historen før. Likevel greide Gretchen å gjøre det spennende med de små "sporene" hun gir oss gjennom boken.

Jeg har ikke lest veldig mange mysterier, så jeg er nok ikke verdens mest pålitelige kilde her, men jeg likte denne boken veldig godt. Mysteriet var solid lagt opp, og det er absolutt mulig å finne ut av det selv om ikke alt er like tydelig. Personlig så elsker jeg bøker der jeg kan gjette meg frem til hvem som er morderen, og det var tilfellet her. Jeg trodde hele tiden jeg visste hvem morderen var, før alt plutselig ble slengt på hodet.

Det som irriterte meg mest med denne boken var hvor lite vi fikk bli kjent med karakterene. Vi blir litt bedre kjent med hovedpersonen Meg, og hennes bestevenninne Minnie, enn de andre karakterene, men ikke mye. En ting er at noen av dem dør tidlig, men vi kunne vel fått blitt litt bedre kjent med dem før de døde? Så hadde vi kanskje brydd oss litt mer også? Det tenkte i alle fall jeg, men det hindret meg likevel ikke fra å kose meg med boken.

Så ja, litt miksete følelser men alt i alt likte jeg den.
SHARE:

Ingen kommentarer

Legg inn en kommentar

© Lesenyter. All rights reserved.
Blogger Template Made By pipdig