Denne omtalen kan inneholde spoilere.
Da jeg kjøpte denne boken var jeg litt bekymret for at jeg ikke skulle klare å henge med, fordi det er lenge siden jeg har lest denne serien. Jeg har heller ikke lest den bok til bok, noe som gjør at jeg sannsynligvis ville miste mye av innholdet. Likevel valgte jeg å prøve, fordi dette er den type krim bøker jeg liker spesielt godt (i alle fall ut fra hukommelsen å dømme), og jeg er glad for at jeg stolte på min egen smak. Dette var en usedvanlig hyggelig leseopplevelse. Om hyggelig er riktig ord selvsagt...
Vi møter en alkoholisert og deprimert Varg Veum, som skal i gang med en ny sak. Jeg ante jo ikke noe om fortiden hans eller hvorfor han var alkoholisert og deprimert, men jeg greide å henge med likevel. Jeg følte ikke at det var vanskelig å komme inn i situasjonen eller handlingen på noen måte.
En fortvilet mor kommer til han på desperat søk etter datteren, Mette, som forsvant for snart 25 år siden. Nå er det snart foreldelsesfrist og moren er redd for at hun aldri skal finne ut hva som skjedde med datteren. Varg Veum begynner å lete frem i gamle spor, men hvordan skal han klare å løse saken når ikke politiet klarte det for 25 år siden? Etter hvert som han intervjuer naboer får han en følelse av at noe ikke stemmer. De holder noe hemmelig, men hva?
Jeg er veldig glad i krimsaker som omhandler barn. Da blir det mye nærmere med en gang, til tross for at jeg ikke har barn selv. Saken var noe som grep meg fra første stund. Jeg ville så gjerne vite hva som foregikk. Selv om jeg hadde mine egne teorier ante jeg ikke hva som egentlig hadde skjedd. Dette er hvorfor jeg har så stor respekt for gode krimforfattere! Hvis de gjør mysteriet for lett blir det fort kjedelig, men hvis det er for vanskelig og absolutt ingen spor kan man blir irritert. Her var det en veldig god balansegang. Jeg satt igjen med følelsen av at "Ååå jeg burde jo ha skjønt det!", noe som er den beste følelsen, spør du meg. Slutten gjorde meg også helt vill av følelser. Kanskje fordi jeg ikke hadde forventet utfallet.
Boken er lett å lese, men jeg slet litt med å holde karakterene fra hverandre. Vi møter veldig mange, spesielt når såpass mange av naboene er skilt med nye partnere. Da blir det fort mange å holde styr på. Det var likevel ikke så vanskelig at det ødela leseflyten. Det jeg likevel vil si, som jeg synes er et minus, er at jeg skulle ønske det var en slags advarsel over innholdet. Dette er en spoiler, så om du ikke vil vite mer, hopp over resten av avsnittet. Boken har noen veldig mørke temaer, som blant annet voldtekt og nesten-voldtekt hvis det går an å si. Jeg får alltid en litt ekkel smak i munnen når jeg leser dette og det ikke blir advart om. For meg går det bra, men jeg vet at mange kan reagere sterkt om denne typen scener kommer overraskende på. Spesielt tror jeg den siste scenen kan vekke mange vonde følelser. Dette er ikke nødvendigvis bare kritikk av denne boken, men av mange bøker. Kanskje jeg bare overreagerer, men jeg tenker det er bedre å være på den sikre siden.
Kort oppsummert likte jeg boken veldig godt. Den var spennende og fikk frem mange følelser i meg. Den får også et stort pluss for innviklet men underholdende mysterium. Jeg vil absolutt anbefale den til de av dere som liker krim.
4.5 blomster
Ingen kommentarer
Legg inn en kommentar