Omtale: In a Dark, Dark Wood av Ruth Ware

 Wow, dette var en av de mest spennende bøkene jeg leste i hele fjor. In a Dark, Dark Wood har en perfekt setting. Nora skal delta i sin gamle venninnes utdrikningslag, som finner sted i et hus inne i en skog. Huset er langt fra de nærmeste naboene og skogen er mørk utenfor. Nora har ikke sett venninnen på 10 år og gamle hemmeligheter kommer frem i lyset.

Er det bare jeg som er skikkelig redd for skoger? Mørke skoger er den ene tingen her i verden som gjør meg reddere enn noe annet. Det var nok en av grunnene til at jeg satt helt ytterst på kanten av stolen mens jeg leste denne boken. I tillegg til den uhyggelige stemningen, selvfølgelig.

 Historien blir fortalt på to måter. Vi blir i begynnelsen av boken kjent med Nora, som ligger på sykehuset. Noe grusomt har skjedd, men hun husker ikke hva. Hun vet likevel at det hadde noe med venninnen, Clare, sitt utdrikningslag å gjøre. Samtidig som hun prøver å huske hva som skjedde, følger vi Nora mens hun drar ut til skogen før dette grusomme har skjedd.

Jeg likte måten boken var lagt opp på og gjettet og gjettet for å prøve å finne ut hva som hadde skjedd. Vi blir kjent med en liten gruppe karakterer med hver sine tydelige personligheter. Noen er litt galere enn andre, men alle virket sannsynlige og var underholdende.

Jeg likte spesielt godt dette aspektet med at vi vet at noe kommer til å skje, men ikke hva eller hvordan. Det var også noen mystiske omstendigheter rundt hvorfor Nora dro fra alle hun kjente for 10 år siden og aldri kom tilbake.

Det som trakk ned var at jeg noen ganger bare ikke greide å forstå følelsene til hovedpersonen. Jeg er helt med på ulikelige personer, så lenge det er gjort riktig. Dette var ikke engang snakk om at jeg ikke likte henne, for jeg synes Nora var en helt grei person å følge. Likevel var noen av følelsene hennes, spesielt angående mennesker fra fortiden, helt merkelig. Spoiler litt lengre nede på siden for de som er interessert i akkurat hva jeg synes var for merkelig til å kunne godta. Hvis du har lest boken skjønner du sikkert hva jeg hinter til.

4/5 blomster

Spoiler: Hvor rart er det ikke å fremdeles være besatt av kjæresten din fra du var 16 år gammel? Jeg synes hele den delen av historien var helt merkelig. Resten av boken var så bra, men den delen fikk meg tilbake til virkeligheten igjen på et øyeblikk. Jeg kjenner ingen som er helt besatt av tenåringskjæresten sin, med mindre de fremdeles er sammen. Er det ikke utrolig rart? Jeg kommer ikke over det...